Jakt på gauper

Historisk har gaupen blitt hardt jaktet på grunnet skuddpremieordninger og den høye økonomiske verdien gaupeskinnet hadde.1 I dag ligger den sterkt truede arten under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper.2

Den vanligste årsaken til at voksne gauper dør er menneskeskapte, som lovlig og ulovlig jakt og påkjøring. Den aller viktigste årsaken til død er jakt, og forskning viser at det i noen områder er høy grad av krypskyting.3 Av de fire store rovdyrene er gaupe den eneste som klassifiseres som «jaktbar art», og ikke fredet, til tross for at den er sterkt truet på norsk rødliste. Norge er et av hovedleveområdene til gaupa, noe som gjør at vi har et spesielt ansvar for denne arten. Allikevel drives det kvotejakt, der kvoten fastsettes lokalt av de 8 rovviltnemndene eller av Miljødirektoratet.4

"Den vanligste årsaken til at voksne gauper dør er menneskeskapte, som lovlig og ulovlig jakt og påkjøring."

Det kan drives både kvotejakt og lisensfelling av gaupe innenfor jaktsesongen fra 1. februar til 31. mars. I tillegg kan myndighetene ta hensyn til jakt- og fangstradisjoner i det området det jaktes på, og utvide jakten.5

Jages med hund

Det finnes mange ulike måter å jakte på gaupe på, og å spore gaupa er en av dem. Jegeren ser etter ferske gaupespor og følger dem dit gaupa er, for så å skyte den. Flere jegere kan også omringe gaupa for å bestemme nøyaktig hvor den er, og så sette seg på post. Jegere som sitter på post venter på at en redd og skremt gaupe skal passere etter at den har blitt jaget fram av en jeger med eller uten hund.

"Gaupa kan sitte oppe i et tre med en bjeffende hund under seg helt til jegeren kommer og skyter den."

Det er tillatt å bruke hund under gaupejakt. Gaupa utsettes for mye stress ved at den i redsel forsøker å rømme, klatre opp i er tre eller utføre skinnangrep; et angrep som avbrytes før gaupa løper sin vei. Jegerne bruker hunder med såpass stor jaktlyst at de driver gaupa helt til den blir skutt. Gaupa kan sitte oppe i et tre med en bjeffende hund under seg helt til jegeren kommer og skyter den. Dette er ikke bare fatalt for gaupa, men om hunden kommer for nære gaupa og den føler seg sterkt presset kan hunden selv bli hardt skadet. Dette er derfor ikke bare en jaktform som er av høy risiko for gaupen, men kan også være risikabelt for hunden.6 En jeger beskrev gaupejakt fra 2021 med 12 jegere og "mange hunder" og "sporing døgnet rundt de siste ukene", slik: "Nå hadde vi så mange bikkjer at vi bare kunne slippe en ny når gaupa hadde ristet av seg en. Det som ofte skjer når den blir sliten, er at den slutter å klatre i fjellveggene. I stedet endte den opp nede i bygda. Til slutt ble det en av de tilreisende jegerne som løsnet skudd og felte gaupa med hagle på kloss hold. Men den ga seg ikke uten kamp. Den sto på bakken og ville ta bikkja. Bikkja fikk litt juling, men ble lappet sammen og får en penicillinkur." 7  De samme jegere illustrerte for øvrig hvordan jegerinteresser kan ha svært lav forståelse for naturens sammenhenger, i det de uttalte om den sterkt truede gaupa; "det må være en bestand som gjør det mulig å kunne høste av et overskudd av vilt, som hare og rådyr."

Åtejakt

Gauper er som regel ikke interessert i byttedyr som de ikke selv har drept. Derfor er det vanligst at gaupen blir skutt om de nærmer seg et åte som er lagt ut for jakt for en annen art, som f.eks. rev. Dødeligheten blant unge gauper er stor på grunn av sult, og er gaupeungen så sulten at den ikke har noe valg, vil den nærme seg et utlagt åte for å lindre sulten. Dette kan være en fatal skjebne for en unge. Jegere kan også vente ved byttedyr som gaupa selv har felt, siden de fleste gauper som ikke blir forstyrret returnerer tilbake til byttedyret sitt.8

Bås og feller

Det er naturlig for gaupa å oppsøke huler i terrenget. Dette utnyttes ved bruk av gaupebås, siden det er naturlig for gaupa å lete etter mat og skjulesteder i små glugger. Åtejakt brukes som nevnt ikke så ofte på gaupe siden de ønsker bytter de selv har felt, og jegerne lokker derfor heller gaupa inn med andre ting som gjør den nysgjerrig.

"I fellen går lemmene ned og der sitter gaupen redd og innesperret fram til jegeren kommer for å skyte den."

Jegerne kan gå så langt at de bruker gaupeurin for å få gaupen til å undersøke lukten i fellen. Brukes tunellfeller plasseres disse slik at det er vanskelig for gaupen å ta en omvei rundt, og jegerne kan sette opp mange hundremeter lange gjerder for å styre gaupen inn. I fellen går lemmene ned og der sitter gaupen redd og innesperret fram til jegeren kommer for å skyte den.9

Skadeskyting

Om jegeren skadeskyter gaupen kan den bli liggende å gjemme seg med skuddskader i alt fra en time mens jaktlaget endrer postene sine. Når jegerne forsøker å nærme seg gaupa som redd og skadet ligger og gjemmer seg, slipper de hundene etter den om den forsøker å rømme. Hunden jager så gaupa opp i et tre eller får stoppet den på bakken. En gaupe som ikke er truffet i vitale organer kan vandre langt med skadene, og gjemmer den seg i huler og mellom steiner kan den ligger der og lide i flere døgn.10

Kilder

  1. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf
  2. https://www.rovdata.no/Gaupe/Bestandsstatus.aspx
  3. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf
  4. http://www.miljostatus.no/Gaupe/
  5. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf
  6. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf
  7. "Felte hanngaupe på Simonstrands: - Bikkja fikk litt juling", Drammens Tidende, 18.02.2021, https://www.dt.no/felte-hanngaupe-pa-simostranda-bikkja-fikk-litt-juling/s/5-10-365852?key=2021-02-18T20%3A58%3A49.000Z%2Fretriever%2F8bc92168d2143d35f167ddda345b67a1f3006e6c
  8. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf
  9. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf
  10. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf