Jakt på jerver

Til tross for at jerven er sterkt truet, er det hvert år tillatt for private jegere å skyte jerv i såkalt lisensfelling. I tillegg tar Statens Naturoppsyn livet av flere jervunger hvert år fordi myndighetene mener det er «for mange» av de sterkt truede dyret.

Dødelige grenser

Politikerne lager grenser for hvor jerven har lov til å være, og hvor den ikke kan være. På tross av at jerven både er sterkt truet og fredet i Norge, kan den altså bli skutt om den er innenfor feil område – dette av hensyn til beitenæringen. Stortinget har delt Norge inn i 8 regioner, der det er satt grenser for hvor mange jerv som kan yngle innad i hver region. Totalt kan bare 39 jervetipser få unger årlig.1

Skyting fra helikopter

Det er tillatt med jaktformer som utsetter dyrene for store belastninger og som bryter med prinsipper i dyrevelferds- og viltlovgivingen. Motoriserte kjøretøy og helikopter benyttes utstrakt på jervejakt.2 Når jerven forfølges i helikopter brukes det medikamenter i piler for å bedøve jerven. Når jerven er bedøvet, lander helikopteret og det blir undersøkt om det er en hann eller en tispe. Er det en hannjerv så avlives den med en gang. Det samme gjelder om det er en tispe som ikke dier unger. Har tispa melk blir det satt på en radiosender og hun slippes igjen. Dette gjøres for at man skal kunne følge tipsa tilbake til ungene for å ta livet av dem først.

Myndighetene dreper jervunger i hiet

Mest kontroversiell blant de tillatte jaktformene er hijakten på jerv som de siste årene har blitt stadig mer av en rutine.3 Det er Statens Naturoppsyn som står for denne avlivingen av mor og unger i hiene og de uttaler at «uttak av årsunger og mordyr fra ynglehi kan være en målrettet og presis form for uttak». Det kan det nok, siden ungene er totalt forsvarsløse i hiene og mødrene fortvilet og forgjeves er tilstede for å forsvare dem. Dette er en jakt man tydeligvis ikke er stolt av. Likevel er det en jakt man bruker en betydelig mengde med skattebetalernes penger på. Siden alle må være med og betale for denne jakten, bør alle også vite hva den består i: Jegerne finner frem til og graver opp hiene og drar ut valpene for å skyte dem i hodet. Man må da ofte forbi moren, som må «uskadeliggjøres» først. Det hender også, som nevnt over, at jervemoren jages og merkes i den hensikt at hun senere kan lede jegerne til hiet – hvor ungene og hun selv blir skutt.

"Jegerne finner frem til og graver opp hiene og drar ut valpene for å skyte dem i hodet."

Hijakten på jerv bryter mot vesentlige prinsipper nedfelt i lovverket om hvordan ville dyr skal behandles. Men fordi de vedtatte målene for ynglinger for rovdyr tolkes som maksimumsmål istedenfor minimumsmål, utkommanderes offentlige tjenestemenn for å overvåke hi og i verste fall grave frem og drepe unger når antall kull er over de tillatte 39 jervekullene i året. ¼ av den europeiske jervebestanden finnes i Norge, og den blir dermed regnet som en ansvarsart.4 Det å avlive jerveunger i hi er i strid med prinsippet om at alle dyr er fredet i den perioden de får unger. Loven gjør et unntak for statlige fellingsoppdrag. Målet er altså å holde bestanden av en ansvarsart som sterkt truet.

Åtejakt og fangst

Åtejakt er den vanligste måten å skyte jerv på under lisensjakta.5 Jegeren utnytter det faktum at en jerv som finner et fastbundet åte kommer tilbake flere netter på rad. Hjelpemidler som viltkamera til overvåkning og en bevegelsesvarsler så jegeren får alarm om jerven dukker opp, brukes ofte. Jegeren velger ofte å sitte i en koie, hytte eller lignende mens han eller hun venter på at jerven skal dukke opp. Jerven skytes så på åtet.6

"I båsen risikerer jerven å skade seg i forsøk på å komme ut, og det å være fanget påfører dyret sterkt frykt og stress."

Til tross for et lovforslag om forbud i 20057, er det fortsatt tillatt med såkalt «båsfelle» for både gaupe og jerv.8 Fellen for jerv skal være en knapp kubikkmeter i volum – og her sitter jerven innestengt i inntil et halvt døgn før jegeren kommer for å skyte den.9 Det er et åte i fellen som er tilfestet en wire. Når jerven drar åtet til seg vil toppluken falle ned.10 I båsen risikerer jerven å skade seg i forsøk på å komme ut, og det å være fanget påfører dyret sterkt frykt og stress.

Sporingsjakt og jakt med hund

Når en jeger driver med sporingsjakt forfølges jerven etter nattferske spor og skytes når jegeren er nærme nok. Om jerven gjemmer seg i et hi eller i en steinur, forsøker jegerne å skremme jerven ut ved bruk av røyk eller staking.11 Det er også tillatt å slippe hund etter jerven. Jegeren vil da følge nattsporene etter jerven, fram til der den har sitt dagleie, eller fra en åteplass, og så slippes hunden. Hunden er ofte så pågående at jerven klatrer opp i trær hvor de sitter forsvarsløse og utsatte til jegeren innfinner seg og skyter. Jerven gir imidlertid sjelden opp, og kan hoppe ned og flykte – hvorpå jakten kan trekke ut i langdrag hvor hunden jager den opp i tre etter tre.12

Skadeskyting

Som ved all jakt kan skadeskyting oppstå, og for jerven er det ikke noe unntak. Man kan ofte se i snøen om jerven har blitt truffet eller ikke, og har den klart å rømme starter jegeren å spore den opp. Dette gjøres ofte med hund i bånd, og finner man den skadde jerven mens den fortvilt forsøker å gjemme seg så blir den skutt. Klarer jerven å komme seg videre blir hunden sluppet etter den, og den blir enten stanset av hunden eller jaget skadet og redd opp i et tre. En jerv kan gå svært langt med skuddskade og smerter, og en risikerer at en skadet jerv gjemmer seg i en steinur eller i et hi.13

Kilder

  1. http://www.rovviltportalen.no/content/2704/Bestandsmal
  2. «Jerven», Arild Landa, Norsk Institutt for Naturforskning, http://www.jerv.info/fakta.htm
  3. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Februar-2014/37-jerv-felt-i-lisensjakta/
  4. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/vilt-og-viltforvaltning/id2076780/
  5. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/969.pdf
  6. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13193438-1340610772/MMA/Bilder%20fylker/Nordland/Prosjekt%20Utmark/NJFF%60s%20Jervejakthefte.pdf
  7. http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/3836997.pdf
  8. «Jerven», Arild Landa, Norsk Institutt for Naturforskning, http://www.jerv.info/fakta.htm
  9. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Februar-2014/37-jerv-felt-i-lisensjakta/
  10. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13193438-1340610772/MMA/Bilder%20fylker/Nordland/Prosjekt%20Utmark/NJFF%60s%20Jervejakthefte.pdf
  11. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13193438-1340610772/MMA/Bilder%20fylker/Nordland/Prosjekt%20Utmark/NJFF%60s%20Jervejakthefte.pdf
  12. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13193438-1340610772/MMA/Bilder%20fylker/Nordland/Prosjekt%20Utmark/NJFF%60s%20Jervejakthefte.pdf
  13. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13193438-1340610772/MMA/Bilder%20fylker/Nordland/Prosjekt%20Utmark/NJFF%60s%20Jervejakthefte.pdf